Luciafest

Dagene rusler mot jul. Det er en deilig følelse å rusle i sakte tempo, der jeg før, raste i vei, og stresset, for å få alt ferdig, og alt gjort til jul
Fremdeles er tradisjoner i forbindelse med julen viktig for meg.. men stresset og maset trenger ikke være med i de tradisjonene.

Jeg har en del gaver igjen, men begynner å vite hva som skal inni dem. Og da er det ikke hast. For meg er det viktigere hva jeg putter inn i gavene, enn hva de koster. Og det å tenke gjennom, og planlegge gavene, er en del av kosen med juleforberedelsene.

Det er nok en del av de tingene jeg gjerne skulle ha gjort, som jeg ikke blir ferdig, eller får gjort til denne julen, også, slik som alle andre juler før..
 Både fordi tiden ikke strekker til, og fordi man bare må prioritere vekk noe

I går kveld var Heidimannen, og jeg med barnebarna på Luciafest i barnehagen.
Det å se de strålende ansiktene til jentene, da vi var i stua da de kom i fra barnehagen, og høre jubelropene da de skjønte at vi skulle være med de tilbake til barnehagen senere, på  julefest.. får en til å se hva julen egentlig er, og hva den bør inneholde,

Det får en til å se hvor bortkastet masse av stresset er.. For det er hva denne kvelden inneholdt, julen er...Strålende glade barneøyer.. ikke fordi de får store dyre gaver, men fordi vi, besteforeldrene.. har tid, og lyst til å være hos og med dem, på noe som betyr noe for dem.

God tid, kose seg, og være sammen med de som betyr noe for oss, er jo det jeg gjerne vil at julen skal være i år..

Jeg hadde lovet mammaen til go'jentene , altså dattern min, at jeg skulle sy julekjoler i år. Men siden formen har vært som den har, så har jeg ikke fått begynt på de enda.
Derfor  kjøpte jeg kjoler, som vi tok med oppover til julefesten i går, så de kunne få prøvd om de passet i god tid før julaften, og gjerne bruke de på julefesten i barnehagen
Og da har jeg ikke det at jeg må få gjort disse ferdige, hengende som en stressfaktor.. og ende med å ikke klare å få gjort det, og så finner ingenting i butikken de siste dagene før jul...

Lucia-lysene som dukket opp av en pose, var ikke noe som dempet gleden, til to jenter som strålte om kapp, da de oppdaget oss i stuen, selv om de egentlig var slitne etter en lang dag i barnehagen

Så var det kjoleprøving..

Og heldigvis så passet begge kjolene som de skulle. Og begge så ut til å være kjempefornøyd.. Selv om det ikke er så enkelt å få fanget de på bilder uten abligøyer..Helt til det ene lyset plutselig var ødelagt.. :-) Men  i posen var det heldigvis en i reserve....


En spent Christine fikk sitte på med bestefar og mormor bort til barnehagen, og ha på lucialyset i mørket i baksetet... Og det går nok noen tanker gjennom hodet til en liten spent jente på turen langs de mørke veiene..
For plutselig kom det i fra baksetet "Jeg lurer på om nissen har øyer  nå... ikke bare to hull i ansiktet som sist.."  Hun var visst ikke veldig imponert over nissemasken :-)

Da luciatoget kom inn i gymsalen, ble vi overrasket av at det var en herlig, og kjempestolt Christine, som var valgt ut til å være årets Lucia, og fikk gå først inn

 Lille Andrea synes det var tryggest med Luciatoget på avstand, hos bestefar..

Helt til hun fant ut at hun måtte fram til "nine".. Og tok en dans etter julesangene midt på gulvet, før hun fortsatte fram til en stolt storesøster-

Etter en masjering ut,, med sang og musikk, og luciakjoler byttet ut med penklær, så var det lek, kaffe og kaker.

 Lille Andrea synes leken blandt de stor ble litt voldsom først, og synes det var tryggest på mammas arm...

mammas flotte hår

herlig å se de to søstrene sammen, De er gjensidig stolte av hverandre og passer på hverandre.. Og når lille Andrea roper på Christine, så hørte hun henne gjennom all skrål, skrik og lek....

Liten pause med kake, og melk, sammen med en herlig ansatt, som kom bort, og måtte hilse på mormoren hun hørte Christine pratet om nesten daglig, og som hun hadde fortalt at hun er SÅ glad i ... Mormorer kan få tårer i øynene og ufrivillig rykninger i underleppen av mindre...

Gang rundt juletreet, sammen med pappa, med innlagte drikkepauser.. Men for Andrea var dette virkelig noe som var moro, hun som er så glad i musikk og i å danse...

Før nissen kom

Christine var litt skuffet over at det ikke var den ordentlige nissen da, for denne hadde maske, øreringer og pupper.....

Men hun turde likevel ikke få godtposen, uten bestefar i hånden-

Andrea hadde med pappa

Pappas herlige lille kosejente

Til slutt bar det hjem for slitne jenter etter en veldig lang, og innholdsrik dag, og på tide for bestefar og mormor å sette nesen til Hokksund igjen

Og jeg står igjen med en stor tusen takk til min kjære datter, og min kjære flotte svigersønn, for at vi fikk være med, og for at vi får være med på jentenes store dager... Dere har to herlige, trygge og utrolig humørfylte, og humørspredere (helt objektivt sagt av en mormor,,, hihi) av noen jenter..

Gleder meg til mange dager med der fremover, både tl helgen og i juledagene....

Nå skal jeg se om jeg kan finne strikkepinner, og ha en helt rolig dag, med en skrott som ikke er helt venner med meg, men med alle minnene i fra i går, så går det bra....

Kanskje det kan bli en julekule eller to i dag..

ha en fin dag, alle sammen

Klem i fra