søndag 30. oktober 2011

En ny tid

                                                             



Denne uken som kommer nå, begynner en helt ny tid i heidihistorien.. Denne uken, fyller jeg 47 år… men denne uken blir jeg også pensjonist….uførepensjonist.



Et sårt, og litt trist kapittel av livet, som starter.

Jeg har jo visst det en liten stund nå, og har heldigvis klart å bearbeide mye av følelsene. For uansett hva mange mener, og og tror- Så er det en sorgprosess man må igjennom, når slike omveltninger kommer… Man mister en del av seg selv, Man mister en del av sin identitet, når man har forlatt arbeidslivet, og på mange måter er overlatt til et liv med seg selv,



Men jeg har bestemt meg for å ikke bli dvelende ved alt det jeg ikke lenger kan, og ikke lenger klarer, men prøve å holde fokus, på hva jeg kan, og det å lage dager, med innhold, og livsverd, uansett..

Det som føles godt, midt opp i alt, så er det en trøst at det finnes mennesker der ute, som er med meg i gode dager, og i tunge dager, Og som tar meg for den jeg er, og som tror på meg, og ser hva denne sykdommen går ut på.


Til tross for alle uhyggelige historier jeg hører om NAV, så har jeg heldigvis sluppet unna de store problemene, Og hatt de i ryggen, og hatt de med til hjelp og støtte underveis. Selv om jeg nå, når jeg kommer over på ufør, mister fler tusen pr mnd i inntekt, noe som ikke NAV er skyld i, så har de vært en god hjelp i prosessen,  til å få bedre dager

Nå kan jeg roe ned rundt helsen, og tenke på å bli bedre, og prøve å komme meg tilbake til en eller annen form for arbeidsliv igjen . For foreløpig roer jeg meg ikke ned med at resten av livet skal bli slik. jeg ser på dette som en løsning fram til jeg kan prøve å komme ut i arbeidslivet igjen

Og alt det ser lysere ut, med de nye forskningsresultatene på å medisinere mennesker med min sykdom. Dette er kjempespennende å få være med på .

Imellomtiden skal jeg ta vare på meg selv, og holde på med de tingene jeg kan klare.

En viss grad av håndarbeider, og i tillegg må jeg prøve å holde i gang et sosialt liv, på det nivået jeg kan klare.. Hodet bobler over av kreativitet, uansett hvordan kroppen fungerer. Og det er på mange måter deilig. For det er så mye annet man har mistet… Men man blir også frustrert, over å ha så mye som man gjerne vil, men ikke kropp og energi til å gjennomføre det.



Jeg har også lært  veldig mye,  i perioden jeg ha vært syk. .En del lærdom som som jeg er veldig takknemlig over, og som jeg kanskje ikke vil unnvært, om jeg kunne hatt valget.

Nå har  jeg tidligere , blant annet vært, bondekjerring, med melkekuer, og andre dyr,
Jeg har hatt  jobb  gjennom barnevernet, og jeg har hatt andre jobber, hvor jeg har jobbet  tett på andre mennesker, og da ofte mennesker som har vært i en vanskelig fase i livet.
Og jeg har nok fått med en del liverfaring, og en del verdier, gjennom det, som jeg kanskje ikke hadde fått med meg, i andre sammenhenger (selv om det er noen fasit på hva som er “riktige” verdier, g på hvordan man bygger seg opp verdier..)

En av de viktigste tingene jeg har lært,  er at det finnes masse som gjør livet vårt rikt,
og at en av de tingene som er langt nede på prioriteringslisten, er store inntekter og fine titler.

Min rikdom, er igjennom mennesker jeg får lov å ha rundt meg,og hva disse menneskene  betyr, Det å kunne ha mennesker rundt meg som jeg bryr meg om, og som bryr seg, om, (og ikke med…) meg og mine, tilbake...

Jeg har heldigvis blitt så voksen, at det ikke betyr så masse hva andre mennesker mener om meg, og jeg kan klare å se hvilke mennesker jeg vil ha i livet mitt, og hvilke som ikke koster for mye, å prøve å ha et forhold til.

Etter 10 –12 år med sykdommen, og i store deler av denne tiden, gjennomlevd, det som ialle år, har vært mitt verste mareritt, det å være avhengig av andre mennesker, og hjelp til veldig mye,
Så lærer man en del.

Jeg er ikke av den oppfatning at mennesker skal hoppe opp, og stille seg til disposisjon eller mase om man trenger hjelp, , med en gang man er syk.
Men med en heidimann, som har vært igjennom 4 store ryggoperasjoner, i tillegg til kneoperasjoner, og diverse på de 8 årene vi har holdt sammen, i tillegg til at han er i full jobb, mellom operasjonene… Så hender det at man trenger noen som kan stille opp litt i blandt.

Vi har i tillegg till egne plager, hatt vårt med andre, utenforliggende problemer, som man ikke kan styre helt, fordi det  gjelder andre mennesker, som familie, barn, barnebarn osv. med sykom, brann, og diverse andre problemer.. Man har hatt syke, og mistet familie medlemmer, osv osv…Slik som alle andre har.

Heldigvis, har jeg vært, og er omgitt av mennesker , som stiller opp, helt uten man alltid trenger å spørre, man har mennesker som vil en vel. Og disse menneskene vet man å sette pris på, når man blir funksjonshemmet, og hjelpeløs, uten andre menneskers hjelp. Jeg vil ikke nevne noen spesielt her, da er ingen nevnt, og ingen glemt, foreløpig.



Nå har vi akkurat hatt en helg med samling av alle våre 5 unger, våre svigerbarn, og barnebarn… og jeg føler jeg ,med alle i ryggen, er klar for å fortsette på et nytt kapittel….



Men alle disse i ryggen, skal jeg kose meg med verdens herligste, og snilleste heidimann…



Med familie, og barnebarn….



Med campingliv….


Håndarbeider... og det jeg kan klare

Og jeg skal lage en hverdag som innkluderer alle dere andre, som jeg har kontakt med på en eller annen måte…
Nå skal jeg ligge litt til lading, etter en kjmepekoselig, men kjempetrivelig helg... Jeg ønsker dere en flott søndag , alle sammen. Klem i fra
post signature













søndag 23. oktober 2011

Søndag

Da var det søndag, i heidiheimen. Og jeg har hatt en deilig, rolig , avslappende helg, sammen med heidimannen.
Denne uka, ble helgehandelen, gjort på torsdag, og da, har det bare vært avslapping og kos i helga.
Heidisønnen, som fremdeles bor hjemme, reiste til Eggedal, sammen med broren sin, og noen søskebarn- De skulle ha paintball-treff i helga.  De er en herlig gjeng med søskenbarn, som er tett sammensveiset. Koselig...
Jeg synes det er ordentlig godt, at det er slik. De er spredt i alder, men har likevel holdt sammen i alle år.. de har lært å leke sammen, reise sammen, festesammen. osv..
Alt i trygge rammer,, fordi det har vært mange sammen, det har vært sammen med kjente, og i alle aldre. Alle har hjulpet alle. To av de, mellomste sønnen min, og en av guttene, har også opplevd en dramatisk husbrann, og reddet hverandre, så de har nok et helt spesielt bånd seg imellom
Jeg håper de kan holde på dette...



Nå er det fyr i peisen, god mat, og kos som gjelder.
Vi er så heldig at det i leiligeheten, er gasspeis, med termostat.. Det blir ordentlig peiskos, men uten aske, og vedbøss.. Og med en leilighet som kun er 3 år, så er det deilig å varm inne her...
Det eneste jeg ønsker meg nå, er en annen innramming til peisen. Jeg vet det finnes, men har egentlig ikke peiling på hvor, og hva det koster :-)



Jeg har fått brukt opp resten av teppet i fra Hansen& Dysvik, og laget lue og votter, til genseren. Dette skal være til min niese, og alt er i størrels ca 140,
Jeg ble ikke helt fornøyd med vottene. de så så fine ut før jeg sydde, men her må deet justeres, og finne på litt annet.... eller finne et mønster....



Lua ble fin, og jeg håper den passer, med de målene jeg brukte..

Jeg lovte jeg skulle legge ut litt av hva jeg fant i bruktbutikken, selv om det nok ikke er så spennende.
En liten nydelig dukkevogn, jeg hadde en porselensdukke som passe oppi, men tenkte jeg skal lage litt blonde-, eller heklesengetøy til den :-)
En ordentlig tissepotte... Denne er ikke gammel, og antakelig ikke egnet som tissepotte, men jeg bruker den som blomsterpotte foreløpig.. Og skal ha den i et vaskestativ, med vaskefat og mugge , etterhvert... jeg har stativet, og fatet, men mangler mugge...
Et par gamle skolebøker

Det manglet et par sider i  den første, om dyreliv.. men den andre er komplett.. Morsomme og ha, og kunne kikke i. Jeg er nemlig ikke god på navn, på masse av det som omgir oss i naturen, men har veldig lyst til å lære
Disse er absolutt ikke brukt. Men de endte med hjem, da jeg var på tur med heidimammaen. Jeg har ikke kubbelysestaker i fra før..
 Det kan hende det kommer av at jeg ikke brenner noe særlig med kubbelys inne.. både pga av brannfare, men hund og katt, som tusler rundt (spesielt katten), og fordi at den åpne flammen, gjør vondt, i et par øyne, som er lysømfindtlige.. og da er det greiere med telysglass, som skjuler den åpne flammen...

Tissepotta, får være potteskjuler for kaktusen, som jeg egentlig ikke aner om er november, jul, eller påskekaktus.
Iblandt¨ så blomstrer den stadig.. og noen ganger ikke i det heletatt..
Den består nok av to blomster, for den har litt ulike farger på blomstene.. både laksefarget og rosa...
Det jeg ahr funnet ut, er at den blomstrer veldig, når jeg lar den stå ute hele sommeren, og tar den inn, med frosten.. da e den helt spekket med knopper.


Jeg har funnet fram masse flanellstoff.. både lakner, dynetrekk, og litt ubrukt stoff.. Det meste har jeg egentlig fått av heidimammaen (hedre den som hedres skal). jeg har tenkt at dette skal bli nattdresser og nattkjoler til småjentene i familien. Jeg regner med at det er godt med noen gode nattdresser utover vinteren.
Med nye Ottobre, sybladet i hus skal jeg nå legge meg å kikke og plandlegge mer prosjekter..
Klem i fra
post signature

lørdag 22. oktober 2011

En liten lyd i fra meg

Nydelig høstdekorasjon i fra min kjære

Det er visst stille på siden min om dagen.
Det har dessverre med formen min å gjør, men jeg er snart sterkere tilbake-
Og mye av de kreftene jeg har, har gått med til å glede meg masse over publiseringen av nye forskningsresultater, for testing av medisiner,  på ME-pasienter. Disse gir masse håp om at det er bedre dager i vente

I tillegg har jeg fått vært på en kjempekoselig frokost, denne uka. Frivillig sentralen her, har frokost en morgen i uka. Heidimammaen kjørte, og jeg traff kjent, og hadde en kjempekoselig frokost, med en butikktur i etterkant.
Jeg skal ta litt bilder i dagslys, av resultatet . som var både forskudd på fødselsdagsgave, og litt brukt, i fra den lokale bruktbutikken
jeg har likevel fått sydd en liten genser , til min niese..
Denne er laget av fleeceteppe i fra Hansen Og Dysvik, en tynn, men varm genser. barnebarna har fått maken, og hoppet rett i de, når de fikk dem
Jeg har litt igjen av stoffet, og enkte jeg skulle få aget en lue i samme :-)



Heidmannen har satt opp fuglemateren ut, så jeg kan ha fotoapparatet i vinduet, og ta bilder av de små, herlige vennene der ute...
Det er et par stykker, som ikke skjønner, at det aldri er noen der, når de endelig kommer ut dit



Nå skal jeg natte, med bildene av småfuglene, og håpe at jeg kan komme med et nytt og fyldigere innlegg i morgen
Klem i fra
post signature

fredag 14. oktober 2011

Høst, med farger og luer......

Kjøkkengrisen ønsket seg denne hjelmlua, men den var visst litt stor
Det er fremdeles stille og rolige dager i  heidiheimen, mann og sønn tilbringer dager og noen ganger kvelder på jobb, og jeg prøver å samle krefter..


Jeg er litt i gang med å strikke luer, votter og tepper i babyull, til Amanda-prosjektet, men armene er ikke helt med på strikking om dagen, så det går ikke så fort. Det kommer sterkere tilbake snart :-) jeg er ikke redd for annet.

Jeg syr litt småtteri i stedet,

Det er ikke så store prosjektene det heller, Dette kommer snart igang igjen det også, for jeg har så masse jeg har planer om å lage.. Masse jeg gleder mg til å pøve ut, så i mellomtiden så har det vært noen luer som har stått på planen, i tillegg til en velourbikse, og en genser i jersey


Fargene på bildet lyver litt
buksa er lilla


Og et forsøk på en ny lue. En med hjelm-fasong


Kjøkkengrisen vil gjerne få vise den fram, selv om den ikke passet.
Kjøkkengrisen er et medlem av familien, og har helt siden han kom i hus, bodd på kjøkkenet (og er heldigvis vaskbar, for å bo på kjøkkenet for en teddygris, betyr fett-os i pelsen)Barnebana og andre unger som er på besøk,elsker denne lille fyren. selv om vi har både bamse og kanin i samme serie, så er det grisen som er den store helten. - Han kan både trøste, få noen til å sove, hjelpe sjenerte til å bli kjent osv.

Foruten noe små økter på symaskinen, har det blitt små miniturer ut i frisk luft. Det er jo så nydelig om dagen.
Og nå er det på dagen ett år siden jeg begynte å bli så forferdelig syk . Og å hvile og slappe av, betyr at jeg får masse tid til å tenke, og jeg liker  ikke å ha alle tankene rundt dette nå. Spesielt når formen ikke er som den burde, man blir litt redd, så jeg prøver å engasjere tankene så mye som mulig..Egentlig burde jeg ikke uroe meg,  heller være taknemlig for å få en ny sjanse :-)))

Men tankene er ikke alltid like lett å styre... Så jeg har kjøpt meg to CDer av melissa Horn. Og jeg setter henne på ørene med mP3 spilleren, tar med lille heidihunden, og rusler miniturer til den lille skogflekken ved siden av husene her, med fotoapparatet



Og der kom visst toget.....

Og endelig er jeg i gang med å kunne kommentere på bloggene igjen. Jeg har slitt med det en stund. Jeg har skrevet kommentarer, trykket "legg inn" og vips så forsvant det.... med dårlig form, og en hjerne som har gått ut i generalstreik, så gav jeg opp- Men nå er jeg igang igjen..... rekker ikke over alle bloggene i kveld, men jeg kommer :-))

Ønsker alle en fin kveld, og en flott helg, og håper at høstværet er til å kunne være ute i, i helgen. jeg har nye stoffer i fra S&S, så jeg må nok litt på maskinen igjen
Klem i fra
post signature

mandag 10. oktober 2011

Luer, og snart vinter?

Denne helga har vært nok en helg med masse som skjer, og den har vært kjempekoselig.
Med resultatet, at jeg i dag er et ordentlig sofadyr. Og egentlig med god samvittighet,
For sjelden har jeg klart flere helger etterhverandre med så mye som skjer. Og det tar jeg som et framskritt, selv om det ikke akkurat kjennes slik ut i dag :-)))

Jeg vil først ønske nye følgere, hjertelig velkommen, Jeg setter utrolig pris på dere, og prøver å komme innom alle og hilse på å skrive kommentarer. men jeg slite litt med å få lagt kommentarer igjen. Jeg skriver de, og legger inn.. og vips så er den borte i fra jorden/webens overflate.. Mystisk. Uten feilmelding eller noe.. Jeg skal forske videre, men er det noen som har en løsning. Skrik gjerne ut. Det kan se ut som jeg har problemer his dere, hvor jeg må legge inn et ord, som sikkerhet...


Fredag fikk vi ryddet ut det siste av stoler hos heidimammaen i fra 50 årslaget. Ting tar litt tid :-) Og på kvelden hadde vi tacokveld med huset fullt av sultne som dukket innom en tur. Sånt synes jeg er kjempekoselig. Deilig når ikke alt er planlagt og innbudt på lang tid i forvege. Deilig å ta ting på sparket :-)
Lørdag var datter, svigersønn, og barnebarna på tur ned til hennes far, min eks, For å levere hans stedatter, som hadde vært i Telemark på ferie (innviklet, neida... helt normal mine dine og våre, familie..hehe) Og vi ble bedt på pizza og kaker der på kvelden, siden barnebarna var der på besøk.
Før vi reiste, mens heidimannen var ute på campingen og hjalp eieren med bøyer og fortøyninger. Fant jeg fram og sydde noen luer til jentene
Her fant jeg et lettvint mønster. En kjempefin blogg, forresten :-)) jeg forlenget luene til ca 48/50 cm, for å få en brett nederst.





Datteren og svigersønnen min, driver med travhester, Heididatteren rir montèløp, rundt på travbanene. Eksen min holder også på med det sammen. Og hva er da mer naturlig enn at barnebarna har egen hest. Lille herkles, en shetlandsponni på 4 år
Her er han som liten fole

Nå er han så gammel at han skal ries inn. Og her er lille tøffe Christine på 4 1/2 på ridetur på egenhånd

Lille Andrea på 1 1/2 fikk litt hjelp, men synes det var kjempegøy


Søndag var det fårikål koking, og besøk hos mellomste heidisønnen, og svigerdatter, med te og ferske kanelboller, så nå har jeg spist god mat for hele neste uke, tror jeg....
En kjempekoselig helg..
Og nå er det rolige dager fram til feiring av stesønn, og min bursdag... og det er jammen ikke mer enn tiden av veien, til det heller... puhhhh..
Ja 2 og tre uker, er det, og vi lager en kosekveld ut av begge, tenker jeg :-))
Etter en sur og kald lørdagskveld, hvor det var ett par minus grader, og en søndag med iskaldt regn, er det i dag helt herlig ute igjen.. Og jeg har fått puslet meg en tur ut på verandaen
Det  meste av pelargoniaene er tatt inn, og klippet ned en del, og mangler bare en fast parkering for vintermåndene. Men resten blomstrer, sammen med den siste knollbegoniaen, rosene og litt annet

Ha en flott mandagskettermiddag og kveld
Nå skal jeg varme se om jeg finner en løsning på kommentarene mine, og vame meg en tallerken fårikål, og kose meg alene i et stille hus
Klem i fra
post signature