2.Juledag

(klikk på bildene for å forstørre)

Fy, så fort dagene går nå i julen. Nå er det 2.juledag allerede. Og jeg får visst ikke med meg dagene. To dager etter hverandre med selskapeligheter, ble visst mer enn jeg håpet på.

Lille julaften med møljelag, sammen mad mamma, og brødrene mine, med familier, og Kjetil, og Erik.
Og julaften med Leif alle tre ungene, Jarand (svigersønn), Christine, Andrea (barnebarna), mamma, og eksen... Endte i andre dagen rett ut nå. Vi skulle vært i 2.dags lunch hos brodern i dag, men jeg var nødt til å kaste inn håndkle, og tilbringe dagen i horisontalen, og slik blir det nok noen dager til, slik som det kjennes ut på skrotten. Bare avbrutt av ett par besøk hos legen denne uka, med blodprøvetaking og diverse. begynner å bli litt lei nå kan en trygt si. Men det er godt at en blir fulgt godt opp, så en føler seg trygg-..
har planer om å få gjennomført pinnekjøtt selskapet som er planlagt en kveld denne uka også, så det er lading på høyt nivå her nå

Fra møljelaget har jeg visst ikke bilder. Fotoapparatet lå trygt plassert nede i veska, hele tiden :-)

Men julaften ble det noen :

Mamma hadde dekket bordet, og gjort så flott i stand til vi kome.
Det var meningen vi skulle bort til Svenseid, og feire julaften hos Kathe (datteren min) og Jarand i år, men pga av at jeeg er syk så kan jeg ikke og tør jeg ikke reise så langt. Både fordi jeg antakelig hadde ligget rett ut etter bil turen, og fordi plundret med lymfesystemet mitt, gjø at immunforsvaret mitt ikke virker, og jeg vil gjerne være i nærheten av lege, sykehuset og journalen min, hvis det plutselig skulle skje noe.
Og derfor ble det bestemt at de, og småjentene skulle komme over. men det så lenge skummelt ut, for Christine hadde feber, og var syk, helt fram til julaften formiddag.

For å avlaste meg, så ville gjerne mamma, ha det hos seg, og stå for maten. Selv om Leif gjerne ville stå for medisterkakene. Så skulle jeg lage riskremen.... det eneste uten gavene jeg skulle gjøre.... og den glemte jeg igjen hjemme... typisk meg :-))

Men fordi vi skulle til Svenseid, var også eksen, og faren til ungene mine bedt, og jeg da ble han også med, da feiringen skulle vre hos mamma i stedet.

Svenseid besøket var litt sent ute, pga startproblemer på bilene i kulda, så det var bare å kaste seg over maten da de kom. Og så nydelig mat som vi fikk servert. Jeg tror det gikk med noen kilo med ribbe, pølser og medister. Til og med småjentene spiste godt

Bestefar jente dette også

Flinke til å spise, og flinke til å sitte ved bordet var små jentene, men nå er de så små, at de har ikke sånn forhold til pakkene enda, som de får om noen år-

Jeg spurte Christine hva hun ønsket seg, og kontant så kom det : jeg ønsker meg at mamman min og meg kan være bestevenner... :-)

Etter en stun fikk de gå fra bordet, og leke litt på gulvet , mens vi spiste ferdig. De fikk hver sin nisselue, som Christine måtte få prøvd på Andrea

Gavehaugen var nok mer enn imponerende for ei lita jente på snart 4 år... Da vi skulle begynne med pakkene, var Christine fast bestemt på at hun bare ville ha de små pakkene, ikke de store. Hun var helt på gråten da vi fant fram den første store pakken, hun SKULLE bare ha små...

men da hun fant ut at det var spennende inne i dem også, så gikk det greit.... dette var moro

Er det ikke mer pakker????

Etter pakkene var dt tid for litt avslapping, og lek for de små, mne vi voksne fikk oss en pust i bakken'

  

 



Så var det desserten, og moren min kjenner meg nok. For mens riskremen sto igjen hjemme i kjøleskapet, hadde mamma tryllet fram kransekake, men iskake ved siden av, og en helt nydelig kirsebærgrøt, med vanilje saus... så var det å spise til en hadde vondt av det en gang til :-))

Etter dessert og litt mer leking, og skravling., reiste Kathe, Jarand og jentene hjem til Telemark, og Leif, guttene og jeg reiste hjem, og jeg må innrømme at det var godt å komme hjem, og slappe av nå :-)