En kjole som bare skal ha ett par knapphemper, og knapper for å bli ferdig….
Rundt hele kjøkkenet,,
Kaoskontroll… hmm….
Stikkevantene er funnet fram, for å gjøre ferdig den siste…….
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gjort det i det siste,
For bare å rydde det opp igjen, uten å komme i gang.
Men nå har jeg tatt bilde av det,
Så da trenger jeg ikke å ta det fram neste gang, jeg planlegger,
Bare for å pakke det sammen igjen, når jeg finner ut at jeg har lyst, men ikke orker å komme i gang med prosjektet(eller prosjektene)
Julekjoler, hettegensere og kosedresser i fleece,er det som står på planen, Og vi skal nok få kommet i gang før jul.
Fram til det. så kan jeg bare ta fram bildene,og se alt der
Mye lettere
I posten i dag, luen jeg har vunnet på facebook-siden til adellaga. Og som er til minste barnebarnet.
jeg tenkte den skulle være julegave. Men jeg synes den er så fin, at jeg ikke klarer å legge den vekk i over en måned framover.
Hun får den nok når hun kommer neste gang
Jeg burde jo aldri handle julegaver, før lille julaften,forjeg gleder meg alt for mye til å gi de bort,og har vondt for å vente
jeg har et par førjulgaver til,som snart er på tur ut... men mer om de senere
Jeg skal høre med søsteren henne som hun vil ha en.så kan jeg bestille en til henne. Men det er greit å spørre den store jenta på snart 6 år,for hun vet hva hun vil ha
I går var jeg på besø hos en god venninne.
Vi er 3 jenter, med samme sykdom som møtes, Det hender det blir litt tid i mellom, men vi vet at vi har hverandre.
Og med 3 ME-jenter sammen, så er det ikke mye bråk, Det går stille og rolig for seg.
Vi prater ikke mye sykdom, selv om vi har den samme sykdommen.
men vi vet at vi kan spørre,og diskutere om det er noe vi trenger å prate om,eller lurer på
Det viktigste er likevel, at når vi prater, og forteller, så trenger vi ikke fortelle, og forklare, og få noen til å forstå, hvorfor vi gjorde sånn og slik, og ikke sånn.
Jeg kjenner ikke så mange andre, personlig som har ME.Jeg har en del venner på nett., men ikke som jeg omgås..
Vi med ME er jo ikke de mest sosialt aktive menneskene. Det setter sykdommen en stopper for. Derfor er jeg er så glad jeg har disse damene
Og alle de jeg treffer på nett… For jeg har en sykdom som gjør at man er mye alene.
Jeg har hatt besøk av barnebarn, og barn., og jeg hadde besøk på bursdagen min i begynnelsen av mnd.
Ellers har jeg ikke vært mye ute blandt mennesker de siste ukene. En gang har jeg vært til dagligvare butikken,den sist mnd,
Resten har heidimannen tatt seg av. Og det er mye jobbing på heidimannen fortiden, pga ting som skjer på arbeidsplassen hans..
Så som dere forstår, betyr det MYE å komme ut,og treffe jentene.
Vi koste oss med skravling, vafler, latter, littmer skravling, litt mer latter,is…. og litt skravling-… nevnte jeg det
I dag fikk jeg litt tilbakeslag på formen, men det får være verd det. Etter en så koselig formiddag/ettermiddag.
Koselig å ligge her og kose seg med tanken på gårsdagen, og glede seg til neste gang, Og selv om formen er litt dårlig, så kjenner en at lysten etter å sette i gang med noe, vokser..
der av utrydding av stoffer, mønstre,saker osv…
men kroppen ville visst ikke helt det som hodet ville… i dag heller…
Det er en liten tagg som sitter igjen etter en slik herlig dag som igår.
Man kommer hjem til hverdagen, og ser litt sterkere hva man går glipp av, med denne skitten som raser i kroppen( Unnskyld uttrykket ,men jeg vet ikke helt hva annet jeg kan kalle det
Man ser hva slags hverdager man virkelig har, og hva man kunne hatt ..Og ja, jeg må innrømme at humøret er litt labert om dagene…. og at Herr Depresjon lusker rundt husveggene..
Men jeg skal ikke be han inn..
Jeg får ta fram alle sysakene og andre håndarbeider..og heller begynne litt tidlig på juleforberedelser… om det er det som skal til…. Og krabbe meg opp, igjen
Jeg vet jeg kan..
Og jeg vet jeg har masse gode venner , og en herlig familie, der ute, som jeg snart skal komme meg ut, og treffe igjen
Tusen takk til alle gode venner der ute, som stiller opp, og som har tålmodighet med at ting tar tid TTT med meg
Nå skal jeg ta en liten kveldsrunde ute rundt huset med lille Idefix, min beste terapaut,,,
Frisk luft på oss begge, det hjelper på det meste... og iallefall etter en kilo med klementiner, mens jeg skrev dette
Klem Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar