mandag 12. august 2013

Ny tid...............

Første hverdag etter ferien….. første dag hjemme, etter den lengste ferien jeg har hatt.
4 uker på campingen. Selv om det bare er en halvtimes kjøring, er det en helt annen verden for meg.


Nå er det tilbake til hverdag,
August med kortere dager, mørkere netter, og hverdager har kommet snikende umerket inn bakdøren,

Egentlig elsker jeg hverdager,og ikke minst høsten.

Over alt dukker det opp påminnelser om at en sommer, og en herlig ferietid er over. På sosiale medier står det side opp og side ned om nye dager, borte fra ferien,og tilbake på arbeid. Om hvordan man skal orke å komme igang, igjen, hvordan det er begynne å komme seg opp om morgenen, hvordan tidsklemme, og stress er tilbake
Mens avisene har sider om hvordan gjøre overgangen myker, hvordan komme igang, etter ferie

Og jeg føler jeg sitter igjen her med svarteper.. og skulle ønske jeg var med i denne dansen, Den som heter "normale hverdager"

Vet de hvor heldig de er, som kan starte høsten på denne måten??

Jeg elsker simpelthen hverdag og jeg elsker høst. Noe som sikkert henger igjen etter mange år som gårdbruker.. Men høsten bringer noe nytt med seg.




Den er klar og full av farger.
Nye muligheter.
Nye starter. 
Spennende mennesker og prosjekter som ligger der, helt nye, og ubrukte...Men er kanskje tenkt litt på allerede, og har ligget på kontorpulten og dirret mens du var på ferie, i iver etter å bli tatt tak i. 
Kolleger.
Samtaler.
Diskusjoner.
Påfyll.
Energi.

Men denne og de siste årenes høster har vært så annerledes…….
Den venter ikke på meg..
Den er bare en fortsettelse av alle andre dager.. Det kommer ingen ny start… nye muligheter, og nye spennende mennesker og prosjekter

Ingen venter , eller forventer

Det er bare meg…………

Når bilder av bare tær byttes ut med jobbantrekk og treningstøy, så gjør det vondt
 Lengselen etter å ha noe som er utenfor meg selv er så stor. Denne tomheten så skummel. Avstanden fra meg til de andre den vokser igjen.

Alle de stille dagene i sommer, har jeg kunnet leve i et tempo som gjør at dagene kan bli bedre,
Jeg har seilt rundt i en bomulssky i min egen fart, som gjør at jeg har kunnet ”leve”
kanskje ikke hva  andre forlanger som normalt…
Men i min ”nye” verden, har disse dagene brakt med seg dager, som har vært mer enn "normalt" for meg, enn på lenge

Denne sommeren som har kommet med flotte øyeblikk og, fine opplevelser,  og den har tent nye håp………

 Tenk om dette er begynnelsen på slutten. Tenk om jeg er frisk neste høst
Håpet lar meg seile av gårde, til et sted der ikke kroppen henger med.
Håpet, tankene  og drømmene er så  befriende. Samtidig er de litt skumle.
 Håpet er ikke skummelt fordi det kan være sant, men for om det er feil. Jeg vet ikke om jeg orker en slik nedtur igjen
Jeg drømmer meg heller tilbake til sommeren som virket så lett Eller om jeg bare husker den som lett. Fri.
Kjære sommer, kunne du fortsette for alltid?

Her på tampen av sommeren, mister jeg meg selv. .
Jeg er livredd for at hverdagen, høsten, og tomheten sluker meg
 …………….At jeg en dag ikke lenger sees..



post signature


3 kommentarer:

Therese sa...

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Jeg kjenner lengselen, savne, ønsket om det normale.

Men heldigvis, ettersom årene har gått og jeg har jobba intenst med mitt eget ståsted i eget liv, så har jeg akseptert det som for tiden er min skjebne.

Det er alltid noen som har det verre, og noen som har det bedre. Jeg har funnet ut at min jobb for tiden er å finne livskvalitet og leve et liv som er godt innenfor de rammen jeg for tiden har.

Sorgen er der, men den dominerer ikke livet mitt lengre.

Håper du får en vidunderlig høst. Jeg gleder meg også til mørke høstkvelder, det er noe magisk over det også.

:-)

Klem fra Therese

Mormor Inger sa...

Det tar tid å venne seg til å ikke være i jobb lenger. Det vet jeg... og jeg kjenner og husker igjen følelsene dine. Men - hvis det først blir sånn at sykdom setter en stopp for arbeidslivet, så kommer det en dag hvor du trives med det også. Men det tar tid, akkurat som sorgprosess...
Ønsker deg gode dager og håper selvfølgelig at du blir frisk :)
Klem fra Inger

Elin sa...

Jeg ser den, Heidi. Når "de andre" ikke lenger "sløver", og "slapper av", men har livene sine. Livene som er utenfor boksen vår.
Veldig godt skrevet og beskrevet.

Klem