tirsdag 3. juli 2012

En stor , liten dame


Dette innlegget skulle jeg egentlig ha skrevet i går, men småjentene kom hjem til mormor på søndagskvelden, og med siste innspurt før innflytting i ny leilighet for heididatteren, og de to snuppene-lure, så ble det en litt slitsom dag for “molmol”, som den minste av snuppene-lure sier…

I går hadde min gamle mormor hatt fødselsdag, hun hadde fylt 97 år, om hun hadde fått leve På samme dag som tidligere kongen, Olav.
Men hun døde i fra oss i 2004.
En stor, liten dame som sovnet inn, like stille som hun hadde leve
Hun var alltid stolt av det, at hun hadde fødselsdag på samme dag som kongen.
I mitt liv var også min mormor, min dronning.
En liten kjempestordame, med et kjempestort hjerte, for alle. Og egne meninger :-)

i24269670__szw440h440_

Slik er det jeg gjerne husker min kjære mormor, og like kjære bestefar.
To mennesker som alltid gav av det de hadde,tid, kjærlighet og lærdom
Arven min etter disse to, er ikke målbar i kroner og øre, men i en utrolig lærdom, og hauger med trygghet, tålmodighet, og kjempefine minner












Mormor er født i Minnesota, USA. i en søskenflokk på 5



i25992600__szw440h440_i24303238__szw440h440_

Min mormor som heter Myrthle, og søsknene, Mazy, Grace, Charlie og Arnold

De flyttet senere til Norge

Mormor har en lang livshistorie der jeg ikke har vært med, og som jeg bare har fått se bilder, og høre gjennom historier,
Så mye av det jeg husker, er sikkert både selektivt, og bare en brøkdel av hennes liv. Men det er slik minner om besteforeldre skal være…

Den trygge pælen de er i en barndom, for oss som er så heldig å få oppleve å ha de med oss gjennom barne-og ungdomstiden. Og for min del, langt opp gjennom voksen alder

i24297521__szw440h440_

Hun har hatt sitt å slite og styre med opp igjennom årene, men har alltid beholdt sitt humør, sin tøffhet og sitt stor hjerte.
Hun hadde blandt annet kreft, og flere hjerteinfarkt, og et hjerneslag, de siste årene før hjertet stoppe å slå. Men du hørte aldri hun klage,

Hun hadde stor empati, og medfølelse med de som trengte det
og hun hadde også sterke meninger, om det  var noe som var urettferdig.

Jeg er så glad jeg har lært tryggheten med å diskutere, og si min mening, samtidig som man kan vise hvor glad man er i hverandre, og i andre

Jeg har lært at stolthet over hva jeg har.. lite eller stort.. gjør at man slipper vonde følelser som bla.misunnelse, og higen etter hva “alle” andre har

Og jeg har lært hva det virkelig betyr å sette familie, og de man er glad i , i første rekke..
          og hva det betyr for den enkelte
Det har hjulpet meg masse, når jeg i perioder har kuttet ut en del av det jeg gjerne ville ha begynt med , eller gjort, for å være støtte for de som trenger det  i familien. Det er og har aldri vært  noe offer…

Hun hadde en tålmodighet som en engel kan misunne henne.


Det var aldri noe problem som var for stort, eller for lite, å komme til henne.. eller bestefar,  med.

Jeg var ikke så gamle jenta de hun lærte meg hekling, strikking og brodering. Og av de begge lærte jeg å stelle blomster, og hager, Det å ta vare på det jeg har, og gjenbruk av det som kan brukes om igjen, til omsying, osv…
Sommerene på hytta, lærte jeg å svømme, ro båt, og det å elske å fiske.

Jeg var med henne da hun var hjemmehjelp, og storkoste meg med å få bli med å stelle for de eldre. Og jeg tror nok de, og spesielt ei, eldre dame gjengjeldte det. For der har jeg fått en del gaver, og minner, som fremdeles står i skapet mitt

Blandt annet et porselens, moccaservice i fra japan, fra begynnelsen av 1900, en stor Hadeland-stettbolle, og et par ting til

Vi fikk være med da hun var på jobb i Drammen teater.. og på mange mange andre ting

2589_59175871766_2460830_n
4 generasjoner i min datters dåp...


Da jeg selv ble gift, og fikk unger,var de der,. Som den  byjenta jeg var. og som var med å tok over en gård, da svigerfar døde tidlig, så har bestefar vært til stor hjelp.
De elsket å komme opp, og kose seg med dyrene, og tok gjerne et tak i huset og vasket for meg.
Og bestefar hang i låveveggen og malte som 80 åring.

Det er så mye jeg gjerne skulle si om min mormor, fortelle, og vise alle for et herlig menneske hun var men det meste bor inne i hjertet mitt.

Jeg har stadig noen samtaler med henne, der hun nå måtte være. Som vi hadde flere ganger i uka, da hun levde.
Og jeg spør ofte om råd, og tenker på hva hun ville gjort, og svart, om hun hadde vært her
Og siden formen min er så der om dagen, så har alle ordene mine stukket av.Og da er det litt vanskelig å få skrevet alt jeg gjerne ville
Men følelsen sitter igjen i hjertet.
Jeg er så glad for alle årene jeg fikk med henne. Og jeg er glad mine barn, fikk mange år med sin herlige oldemor. De sitter med så mange gode minner
Kopi av 4 generasjoner (2)Julebilder 2003 034 (2)



Nå håper inderlig jeg kunne klart å gi litt av det samme videre til mine barnebarn.
Jeg ser at jeg ikke rekker henne til knærne i så måte, men kan jeg klare å gi litt tilbake, ved å videreføre, tryggheten, lærdommen,kreativiten, og hjertegodheten hun og bestefar har gitt meg, så skal jeg være stolt.
Med min sykdom, og uførhet, blir det nok aldri de helt store, pengemessige gavene jeg kan gi.
Men min mormor har lært meg , hvor verdifullt det er å gi noe, som i dag, oftest er en stor mangelvare..

Tid, tålmodighet, og kjærlighet, og det å glemme alt som koster kroner og øre en stund….
Hvil videre i fred kjære mormor, det har du fortjent. jeg skalkose meg med alle minnene


Og til dere andre
Ha en fin dag videre,

Nå skal jeg hedre henne videre med å holde på med litt håndarbeide.



Jeg har fått forespørsel om en strikket dåpskjole, så nå får jeg bruke alt hun har lært meg.

Jeg har strikket en tidligere, men her trenger man humør, tålmodighet.. og helst et par hender som er litt mindre vonde og hovne enn min e er. men moro er det lell
Ha en fin dag videre….
Klem Heidi

2 kommentarer:

Bare lille elin sa...

For et nydelig, rørende innlegg om og av flotte damer. :-)

Takk for titten og for at du ville dele mormorhistorien og de vakre bildene med oss. :-) Tusen takk.

Jeg blir så utrolig glad hver gang jeg kommer over slike nostalgiske innlegg om mennesker her i blogglandia.

U made my day. :-)

Klem ♥

Eli's lille rede sa...

Koselig historie og koselige bilder. Ja mormor betydde uendelig mye for meg også, men døde i 2007. Du forteller at din mormor var født i Minnesota. Min oldemor var også født der, da min tipp-tippoldemor var en av de som utvandret. Hun fikk barn med en idianer, noe som var fryktelig synd dengangen. Moro med historie.

Klem fra Eli:)