Enkelte ganger i livet
Kommer man til et punkt
Der man plutselig ikke
Lenger
Kan se i speilet
hvem man er…
Tidligere har bildet i speilet
Vært så klart.
Nå er det som etter en dusj
Dugget og uklart
Bare noen omriss
Tidligere så jeg:
Kona til….
Og senere
Samboeren til…
Jeg så mammaen til..
Jeg så hun som sto på døgnet rundt
Og var
Ei duganes jente
Den som fikk til det mest
Hun som ”ikke var redd
For å
Ta i et tak”…
Jeg så en jente som ikke
Alltid
Følte det slik
Som mange ganger
Var usikker og
Redd
Men ville ikke vise det
Jeg så hun som tross
Sykdom
Tok utdannelse
Og begynte på
Ny runde
Med å klare ”alt”
Den på jobben som var med på …
….Det sosiale..
…..reiser, kurser
og seminarer
……Når det trengtes en ekstra hand
enten i ferier
eller
overtid
som hadde opp til 3 jobber samtidig…
og storkoste
og danset meg gjennom dagene
jeg tok meg tid til…
å hjelpe
der ungene trengte
litt
ekstra
…når naboene og familie
trengte
noen..
hjelpe barn i gjennom
barnevernet
lese ett eventyr på sengen
ha sosiale lag
,med både
venner
og familie
ha åpent hus
for venner, familie
og kjente
både voksne og barn
ha et soverrom ledig
når noen trengt en seng……
Nå klarer jeg å dusje
Om jeg er heldig…….
Livet gjør noen bråstopp
Og plutselig dugger speilen..
Jeg må lukke øynene..
Kikke innover
Og
Se hvem
Som skjuler seg der
Ikke bare den som alle andre har sett…
Det er vanskelig å se hvem jeg er…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar