Advent

Det er visst veldig langt mellom innleggene,
 Fremdeles
 Men det har visst vært en litt tung høst.  Noe jeg ikke har merket, egentlig,  før det begynner å lysne litt igjen. Og det kjennes det ut som det gjør nå
… Formen gjør at hodet er helt tomt. samtidig som man får litt tunge stunder. Men jeg har heldigvis mennesker rundt meg som ser, som bakker opp, og hjelper over kneika. Og som ikke minst holder ut med meg uansett-.
Litt håndarbeide får jeg gjort, likevel. Og det er vel det som også holder oppe i de tyngste stundene.

Selv om det er de som bryr seg med det også. At jeg ikke kan være så dårlig når jeg klarer alt håndarbeidet. Men en ting vet jeg, at jeg trenger ikke bevise noe for noen, og heller glede meg over det jeg kan.....


I dag har jeg vært i bursdag hos min mamma.
Til henne hadde jeg laget mitt første par med Selbuvotter.

Strikket i Alpakka, på pinne 2,5 var det litt pirk. men morsomt. det er ikke umulig at det blir flere slike, men uten tidsfrist,
Bildet er ikke helt godt. Jeg synes de er finere i virkeligheten enn på bildet. Og jeg hadde tenkt meg den lyse mer fremtredende i vrangborden. Den er strikket av bare rettmasker, og jeg har ikke lært meg helt hvor trådene skal ligge for å få den fargen jeg vil forrest. Det heter vel helst at jeg ikke husker fra gang til gang
Her ble den mørke foran, og den lyse bak.

Sammen med disse fikk hun et strikket skjerf

 også, måtte jeg bare ha med disse 

Håndkle og klut

I samme alpakkagarnet som Selbuvottene, har jeg strikket sett til min kjære.

Deilig og mykt . Og varmt. med en lue som sitter godt. Mønsteret er i fra Drops/ garnstudio



Jeg holder fremdeles på med koften min i fra tv-serien hjem... men den tar litt tid. Og jeg har stadig unnskyldninger for å begynne med andre ting. Akkurat nå, passer den såååååå fint som pynt på tøydokke-Anna. Og jeg har stadig noe som "haster" litt mer....

Akkurat nå hastet det veldig med tunikaer i merinoull i fra Sandnes, (et helt utrolig godt garn å strikke med)

til småjentene 

Og jeg har funnet ut, helt uten forskning, at kreativitet og strøkent hus, ikke lar seg kombinere. Hver gang jeg tar fram et garnnøste, en strikkepinne, eller et stoff og skal begynne å sy. Så vips,ser hele huset ut som  en bombe har landet. merkelig...

Og det er ikke bare det rommet jeg holder på i, neida, alle sammen.....

 I dag starter advent.... ventetid..... og jeg kjenner det begynner å krible i kroppen; Jeg gleder meg til jul etter litt juleforberedelser, Og det er juleforberedelser som jeg ØNSKER å gjøre.  Det skal ikke være forberedelser gjennom handelstand. Gaver skal kjøpes, men det skal skje fort og greit.

 Og ellers skal tiden brukes til kos, og trivelige ting..

Men jeg har fått fram adventsstaken, og en julestjerne, så tar vi veien til jula derifra.


jeg har en del mer jeg har laget siden jeg skrev her sist, men vi tar litt etterhvert. Nå har heidimannen reist på nattskift, og jeg har selskap av 2 puser, og en liten hund, og skal krølle meg sammen her på sofaen med strikketøyet litt før senga.
Kose meg..
Også må jeg bare vise et par bilder før jeg sier natta

Først to morsomme trådsnelle-stearinlys. Så bare måtte med hjem.....
Og et nydelig armbånd...

Så sier jeg natta, og lover å komme snart tilbake.....

Hilsen i fra Fix, Ludvig

Og klem i fra Heidi