…. og andre ganger er det ikke….
Noen ganger er det helt ålreit, at man kan trekke seg tilbake, og være alene. Spesielt når en føler seg som en olm og mannevond elgokse(ku)
Dager da formen spolerer alle planer, og alt en har lyst til .
Da er det fint å heller kunne bruke bloggen, så kan en finne lyspunktene… og skravle i vei, uten å krangle med noen.
Enda jeg krangler sjelden med noen, Jeg setter som regel opp et intetsigende ansikt, og later som ingenting, fram til jeg er alene, og lar det rase innvendig, og gjerne en tåre eller to utvendig
.
Det har bare vært noen aktive dager, så det er nok kroppens måte å be meg å ta det rolig.
og er det noen som savner at jeg tar kontakt… jeg kommer snart igjen, bare jeg slutter å være mannevond
I helgen var det bursdagsfeirig av yngste barnebarnet.
Herlige lille Andrea
Hun startet dagen med å slå hull i hodet, og tilbringe morgenen på legevakt, Det gikk heldigvis bra . og er like blid igjen. selv om det nok er litt vondt i blandt
Og jeg rakk å bli ferdig med genseren hennes, i
Mariusgenser i litt uvanlige farger.. men det er fargene som er “in” hos den lille frøknen om dagen.
Kake med lys hører med. Og det var kjempemoro å få blåse ut
Til bursdagen hadde jeg funnet fram den gamle barneselskaps duken,som jeg laget for mange år siden, da ungene var små,og stoffmaling var den store hobbyen
Det er moro å se at den er like fin enda. laget på et hvitt gammelt bomullslaken
Til helgen hadde jeg tenkt å få sydd meg en kjole, men jeg rakk det aldri.
Etter å ha hatt besøk på torsdag, av to herlige venninner som dessverre har samme sykdommen som meg.
Disse treffene trenger jeg, og prioriterer jeg foran det meste. Det å ha nære venner, og ha venner som går igjennom det samme,
Som man ikke trenger å snakke sykdom med,men som likevel forstår hvordan ting er
Og venner man kan prate litt sykdom med, uten at det virker som klage,eller mas.
Det blir ikke mye sykdomsprat på oss,men det er godt å ha noen å spørre om råd.
Det er mest latter og moro når vi treffes,,
Det er mest latter og moro når vi treffes,,
På kvelden på torsdag var det opp en tur på selve dagen til barnebarnet…
På fredagen var det legebesøk, og kakebaking,
Lørdag barneselskap, og butikkrunde…
Og søndag var vi en snartur hos min svigerinne som var 50 år.
Og i går fikk jeg tatt de siste sømmene på “kjolen”
For når jeg ble ferdig ble det ikke noe kjole, mer en tunika.
Det kan hende jeg har rotet med strekene på mønsterarket,eller feilberegnet størrelsen.
For den ble mer en tunika.
Og det gjør ingen ting
Mønsteret er hentet i fra ottobre. Og jeg har ikke sydd klær til meg selv ifra de før, kun barneklær,
Så jeg skal gå igjennom størrelsene..
Men fin ble den, selv om jeg kanskje synes den ble litt ettersittende.
Det kommer nok også av interlock stoffet jeg har brukt.
Fra samme bladet holder jeg nå på prøve å sy meg undertøy. Pga psoriasis, bla, så ønsker jeg meg undertøy som ikke er “plagsomt”, og det er ikke alltid like lett å finne. Og det jeg finner er dyrt.
Jeg kan få gjennom hjelpemiddelsentralen, Men vil helst ordne meg selv, om jeg kan.. Og da gjør vi slike forsøk.
Så kan jeg jo skryte av å ha spesialsydd undertøy
Ellers har som sagt formen kullkastet det meste av planer.Det eneste jeg har fått gjort, er å få ned de gardinene i stua,som jeg hang opp til jul.Og fått opp litt lysere gardiner, nå i mørketiden. det hjelper å få inn litt lys.
Jeg har vel naboer som lurer på om jeg er vel bevart, som står med det, og pussefillen kl 11 i går natt. men noe må en bare gjøre når kroppen plutselig virker litt igjen.
En ting vet jeg at jeg aldri blir… og det er minimalist …
Pynt har jeg nok av
Amaryllisen, som jeg skulle kaste ut etter nyttår, men glemte bort, blomstrer igjen også. En nydelig blomst.
Nå ligger jeg her under teppet på sofaen, med to strikketøy på gang, Og venter på heidimannen som snart er ferdig på jobb
Begge strikkeprosjektene er til eldste barnebarnet en Mariusgenser i de opprinnelige fargene, og ei jakke, som egentlig min svigerinne har strikket for mange år siden, og som jeg fikk og skulle bare montere. Men å ta over strikketøy, er ikke alltid like lett. Og jeg kikket ikke nøye nok etter når jeg skulle klippe armhullene,
Og ja… jeg strikker en ny. For den er så nydelig… Bilde kommer nården en gang er ferdig
Ha en fin onsdag, og aller først en god natt,,,
klem Heidi
Min datter, og to barnebarn……..
