4 uker på campingen. Selv om det bare er en halvtimes kjøring, er det en helt annen verden for meg.
Nå er det tilbake til hverdag,
August med kortere dager, mørkere netter, og hverdager har kommet snikende umerket inn bakdøren,
August med kortere dager, mørkere netter, og hverdager har kommet snikende umerket inn bakdøren,
Egentlig elsker jeg hverdager,og ikke minst høsten.
Over alt dukker det opp påminnelser om at en sommer, og en
herlig ferietid er over. På sosiale medier står det side opp og side ned om nye
dager, borte fra ferien,og tilbake på arbeid. Om hvordan man skal orke å komme
igang, igjen, hvordan det er begynne å komme seg opp om morgenen, hvordan
tidsklemme, og stress er tilbake
Mens avisene har sider om hvordan gjøre overgangen myker, hvordan komme igang, etter ferie
Og jeg føler jeg sitter igjen her med svarteper.. og skulle
ønske jeg var med i denne dansen, Den som heter "normale hverdager"
Vet de hvor heldig de er, som kan starte høsten på denne måten??
Jeg
elsker simpelthen hverdag og jeg elsker høst. Noe som sikkert henger igjen
etter mange år som gårdbruker.. Men høsten bringer noe nytt med seg.
Den er
klar og full av farger.
Nye
muligheter.
Nye starter.
Spennende
mennesker og prosjekter som ligger der, helt nye, og ubrukte...Men er kanskje tenkt
litt på allerede, og har ligget på kontorpulten og dirret mens du var på
ferie, i iver etter å bli tatt tak i.
Kolleger.
Samtaler.
Diskusjoner.
Påfyll.
Energi.
Men denne
og de siste årenes høster har vært så annerledes…….
Den
venter ikke på meg..
Den er
bare en fortsettelse av alle andre dager.. Det kommer ingen ny start… nye
muligheter, og nye spennende mennesker og prosjekter
Ingen
venter , eller forventer
Det er
bare meg…………
Når bilder av bare tær
byttes ut med jobbantrekk og treningstøy, så gjør det vondt
Lengselen etter å
ha noe som er utenfor meg selv er så stor. Denne tomheten så
skummel. Avstanden fra meg til de andre den vokser igjen.
Alle de
stille dagene i sommer, har jeg kunnet leve i et tempo som gjør at dagene kan
bli bedre,
Jeg har
seilt rundt i en bomulssky i min egen fart, som gjør at jeg har kunnet ”leve”
kanskje ikke hva andre forlanger som normalt…
kanskje ikke hva andre forlanger som normalt…
Men i
min ”nye” verden, har disse dagene brakt med seg dager, som har vært mer enn "normalt" for meg, enn på lenge
Denne sommeren som har
kommet med flotte øyeblikk og, fine opplevelser, og den har tent nye håp………
Tenk om dette er begynnelsen på slutten. Tenk
om jeg er frisk neste høst…
Håpet lar meg seile av
gårde, til et sted der ikke kroppen henger med.
Håpet, tankene og drømmene er så befriende. Samtidig er de litt skumle.
Håpet er ikke skummelt fordi det kan være
sant, men for om det er feil. Jeg vet ikke om jeg orker en slik nedtur
igjen…
Jeg drømmer meg heller
tilbake til sommeren som virket så lett… Eller om jeg bare husker den som
lett. Fri….
Kjære sommer, kunne du fortsette for alltid?
Her på tampen av
sommeren, mister jeg meg selv. .
Jeg er livredd for at hverdagen,
høsten, og tomheten sluker meg…
…………….At jeg en dag ikke lenger sees…..
3 kommentarer:
Jeg forstår veldig godt hva du mener. Jeg kjenner lengselen, savne, ønsket om det normale.
Men heldigvis, ettersom årene har gått og jeg har jobba intenst med mitt eget ståsted i eget liv, så har jeg akseptert det som for tiden er min skjebne.
Det er alltid noen som har det verre, og noen som har det bedre. Jeg har funnet ut at min jobb for tiden er å finne livskvalitet og leve et liv som er godt innenfor de rammen jeg for tiden har.
Sorgen er der, men den dominerer ikke livet mitt lengre.
Håper du får en vidunderlig høst. Jeg gleder meg også til mørke høstkvelder, det er noe magisk over det også.
:-)
Klem fra Therese
Det tar tid å venne seg til å ikke være i jobb lenger. Det vet jeg... og jeg kjenner og husker igjen følelsene dine. Men - hvis det først blir sånn at sykdom setter en stopp for arbeidslivet, så kommer det en dag hvor du trives med det også. Men det tar tid, akkurat som sorgprosess...
Ønsker deg gode dager og håper selvfølgelig at du blir frisk :)
Klem fra Inger
Jeg ser den, Heidi. Når "de andre" ikke lenger "sløver", og "slapper av", men har livene sine. Livene som er utenfor boksen vår.
Veldig godt skrevet og beskrevet.
Klem
Legg inn en kommentar