Tanker om et liv

Jeg skulle egentlig vise fram litt av det jeg har sydd i det siste,men det kommer et innlegg om det litt senere..

Jeg sitter her og blar i gamle bilder, og album.Etter å ha rotert rundt min egen akse i sengetøyet i flere timer....
Så jeg fant ut at jeg heller kunne gå igjennom, og legge gamle bilder innpå datamaskinen Albumene bor hos min eks,  mest  fordi de kan få lov til bli boende på gården, der ungene har vokst opp, og være samlet på ett sted
Men det er moro, og tankefullt å sitte å bla i dem..

Et helt  liv, mellom noen permer... Og man gjør seg noen tanker...

Her sitter jeg høsten 1989, snart  25 år, med mine 3 håpefulle....
Og tankene ramler inn....

 

Inne i noen gamle esker,,synker jeg ned i mapper, fylt med bilder i fra et tidligere liv.

 

Et liv som var, men som ikke lenger er

Mitt liv i kjernefamilien

Mitt gamle liv

 

Jeg ser henne som sitter der på stolen. Hun som var meg den gangen. Hun sitter der ,med sine tre små på fanget. I et hus som aldri helt ble hennes

 

Alt hun ikke vet, tenker jeg,

Alt hun ikke vet hun skal igjennom

Hun vet ingenting om årene hun skal leve i en boble, ikke vite opp, ned, bli, gå, rett, galt-

Godt hun ikke vet

 

Prøver å se, prøver å huske om hun er glad eller trist.Men klarer det ikke, Husker det ikke- Ikke hvordan hun har det akkurat der og da

 

Herregud så mye som er borte i fra den tiden. Store tåkedotter svever rundt og over minnene

Skulle så gjerne ha husket

Hvem var hun ?

Om jeg kunne sagt noe til henne, henne på stolen, hva skulle det bli?

At det kommer til å gå bra? At hun kommer gjennom det sterkere og rakere enn hun noensinne før har vært?

 At det kommer til å bli vondt mens det står på, men at det er alt hun er, og alt det hun enda ikke er , tilsammen kommer til å bli henne som nå sitter og ser på henne som sitter der på den stolen?

Og at det kommer til å være fint å være henne.??

 

Men nei, jeg skal la henne være i fred. Jeg skal la henne ta en dag av gangen, en uke, en måned, så årene, alt det skal hun få ta. Hun skal få leve livet i sitt eget tempo, helt til den dagen hun vet.

 

 Helt til den dagen da det ikke lenger er et fnugg av tvil. Helt til bobla sprekker,

Helt til hun går ut av den, og videre...

 

Jeg lurer på om det sitter en som er meg inne i fremtiden et sted, og ser på bilder av henne som er meg i dag, og tenker: Godt hun ikke vet. Godt hun ikke vet hva hun skal igjennom. Godt hun ikke vet alle dagene, ukene og årene hun har framfor seg. Alle tårene hun skal gråte, all latteren hun skal le

 

Men om hun sitter der inne i fremtiden, tenker jeg at jeg kom meg jammen sterkere og rakere gjennom det også,så det er kanskje greit. alt det jeg ikke vet??

 

Godt jeg ikke vet.... 

 

 

PS. Jeg hadde tenkt legge inn noen flere bilder i fra dette livet,som var, men ikke er...Men det passet aldri inn med tankene og teksten. Så jeg skal heller lage et nytt innlegg en annen gang,med litt "gamle" bilder.

Det er moro å sitte å minnes,sammen med gamle bilder, da dukker glemte ting opp.

Og alt dette har jo formet meg til den jeg er idag

 

Ha en flott mandag