Nytt år... nye muligheter....

Godt nyttår allesammen

Da var vi over i 2013...
Nytt år,og nye muligheter...


Julen er over for denne gangen, og i morgen er det hverdag  igjen. Det er egentlig litt godt.

Det er noe litt trygt og godt over hverdagene.

Selv om jeg ikke ville vært  julen foruten. Jeg er et ordentlig jule-menneske. Men har måttet begrense meg  en del, etter at jeg ble syk.
For meg er julen er familie-tid...
Det åpynte,  planlegge, gaver,mat og det å kose seg sammen.

Om man har det travelt hver til sitt,mye av resten av året, så er julen tiden til god  tid, og det å være sammen..
Det gjør at jeg skjønner at julen kan være vanskelig , for de med liten eller ingen familie.

Jeg har heldigvis vært priviligert opp gjennom årene jeg har vært frisk, og de årene vi drev gård. Alltid hatt ekstra mennesker med i julefeiringen,
Mennesker som av ulike grunner, ikke har hatt så mange andre å ferie sammen med.

Det er noe jeg anbefaler alle som har en  mulighet å gjøre..

Denne julen har blitt stille og rolig, med influensaen som har herjet i heimen.. Alle tre her har snufset, nyst og hostet..
Barnebarrna, sønnen og dattern har hatt omganssjuke. Så det har vært en litt  i overkant stille jul.

Nyttårsaften, valgte heidimannen og jeg, og tilbringe alene. Heidimammaen var bedt hit på middag,men med skøyteis,og ikke strødde veier,så var det kanskje tryggest å hlde seg ved teltene..

En koselig avslutning på året, og på julen, 2012,,

Med nydelig pinnekjøtt, rotmos ,mandelpoteter,og råpølse..

Og riskrem til dessert..

Det ble en kjempekoselig kveld,med bare oss to

Men nyttårsaften er en  dag for endel tanker.Og kanskje spesielt når man er kronisk syk...Enda et år har gått,hvor man føle at man står uten for samfunnet...

Enda et år, som man kan håpe,at ved neste nyttår..... da håper man at alt er annerledes.
Man føler at man står på sidelinjen, og ser livet passerer forbi.Uten at man får være med..

Det er ganske "alene", og til tider ensomt,å være syk. Det er litt vanskelig å innrømme det,
Men nå har jeg vært kjempeheldig ,og fått to nydelige venninner som (dessverre for deres skyld) har samme sykdommen.
Det har ikke vært bare lett,  6 år, med diagnosen (selv om jeg har vært syk lenger), uten å kjenne noen andre med samme sykdom... Og siden det tidligere har vært en omstridt diagnose, med endel diskusjon rundt, og manglenede forståelse, har ikke gjort det så mye lettere,

Og nå å ha to venninner.. Vi trenger ikke prate sykdom, men  vet at vi har noen  å prate med det om, når det trengs... Noen som skjønner hvordan man har det, uten for mye forklaringer....

Men før dette begynner å høres veldig negativt... så har det skjedd utrolig mye på de snart 7 årene , siden jeg fikk diagnosen ME ( som er èn av flere diagnoser jeg har,men det er den som mest påvirker hverdagene mine), Masse positivt rundt omkring, med forskning, forståelse..

Den første kommentaren i fra min, den gang fastlege... da jeg fikk diagnosenME, som jeg ikke visste hva var,før jeg selv fikk diagnosen... var" Det der tror jeg ikke på at er en sykdom,det er bare sånn motegreie,,,,
Hun er ikke min fastlege lenger..heldigvis, tro jegikke mange møter slike kommentarer lenger..

Jeg må skryte av mine aller nærmeste, der jeg har møtt stor forståelse hele veien. Selv om hverken de eller jeg visste hva denne sykdommen var, da jeg fikk diagnosen. Alt vi visste var hvor syk jeg var, men ikke hvordan vi skulle takle den...
 Vi har gått den lange veien,og lært


Og ikke minst, jeg har blitt flinkere etterhvert å leve med den..

Nå går vi inn i et nytt år, og med nye håp. To kreftleger i Bergen, bla,forsker med gode resultater. Dessverre fikk de ikke av forskningsmidler nå. Men det skjer mye, så de kronene de trenger, kommer forhåpentligvis, snart.....

Jeg skal også på et opphold på Vikersund i løpet av året. For å lære,mer om sykdommen..... og for å komme litt ovenpå, med krefter igjen.

Tror jeg.... Jeg som er så hjemmekjær så blir jeg vel aldri KLAR for et 4 ukers opphold, hjemme i fra

 

Jeg har jo egentlig masse å glede meg til, og over framover....

det hender bare det er litt lett å snuble litt i selvmedlidenheten...

Da er jeg heldig som har en samboer som hjelper meg opp igjen, når det trengs..
Og en lege også...
De trekker meg opp, eller gi meg ett spark bak... Alt etter hva som trengs...
 

Året 2013 skal bli fint!!

Med eller uten sykdom.

Den får jeg akkurat nå, ikke kurert, eller kvittet meg med...

 

Men hvordan jeg vil ta den, og hvordan jeg vil gjøre dagene mine, rundt sykdommen... hvordan jeg vil takle negative kommentarer rundt sykdommen,og hvordan jeg handterer det,,

det er det bare MEG, som kan gjøre noe med.

 

Og jeg har lært MYE, denne tiden jeg har vært syk. Ting jeg håper jeg virkelig klarer å ta med meg videre..
Mye om livskvalitet... mye om hva jeg ser på som viktig i livet, for at jeg skal ha det bra....
Jeg skal ikke dra fram masse av det her.
menjeg har fått en ballast, jeg ikke ville vært foruten...

Men jeg er egentlig veldig klar for å fortsette livet...og gjøre noe med den ballasten,

 

Som vanlig ligger prosjektene mine i  kø.. og venter...

 

Nå har jeg holdt julen håndarbeidsfri... Slik at det kan se litt ryddig ut i huset noen dager, når det er jul....

 

Krativitet, og strøkent hus, kommer ikke i samme pakke

 

Nå skal siste kveld i julen nytes,med restemiddag i fra i går,,

 

 

 

 

Og innekos. En siste kveld i julen.....

 

Ha en flott kveld..

 

Og et godt nytt år.....