Endelig et ferdig prosjekt

Endelig har jeg litt ferdig håndarbeide å skrive om.
Det er visst langt mellom ferdige prosjekter her i gården.
En av grunnene er at jeg har holdt på med dette prosjektet i noen uker, og det har tatt det meste av energien, og tiden

Men i dag ble jeg FERDIG

(klikk på bildene om du vil se store bilder) 

 

En dåpskjole som er strikket for en herlig dame, som skal bli oldemor til en liten jente, nå i september

Den er stikket i Gjesdal bomull 12/4, på pinner 2 og 2,5.

jeg har strikket en slik tidligere, til det minste barnebarnet mitt.

Denne er i str 3 mnd

 

Jeg har sydd en underkjole til den også. Jeg fant ikke noe mønster som passet, så jeg har målt og tegnet selv. Og er veldig spent på hvordan den passer.

 

 

Lue er det også med til den... her er den på en babyborn dukke, med litt for lite hode, men det viser litt av mønstret det er ikke den som var med i mønsteret til kjolen. jeg har valgt en lue som ligger på Drops sine sider ( det er bare luen her jeg har strikket, ikke denne kjolen; denne har jeg liggende som et uferdig prosjekt :-))

 

 

 Meninge var å reise på campingen i dag, og overlevere den. Men etter legebesøk, og litt annet i dag. Så hadde skrotten mest lyst til å ta det rolig, mens heidimannen er en tur ute med jobben.
Så reiser vi heller ut i morgen. Det er tiden for å begynne så vidt å pakke sammen for sesongen. Litt reist, men så har jeg neste sesong, og glede meg til i hele vinter.

Ellers så siger jeg fremdeles rundt i sakte tempo. Pusle litt med blomstene mine,som blomstrer veldig flott end. jeg holder pusten for at frostnettene holder seg unna litt til.

 

Modne jordbær fant jeg også i hagen.

Jeg kjøpte noen planter  med hengejordbær , slike med røde jordbærblomster på. I år ble de så store, så jeg har plantet de ut. Og det kommer jevnt med bær, hele sommeren. De smaker omtrent som markjordbær

 

 

Jeg har litt lite med ord om dagen, så det blir ikke så spennende lesning, derfor et par bilder i fra hagen..

Så avslutter jeg med et nydelig dikt av Margareth Skjellbred

Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet plut’slig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

Ønsker dere alle ei godt nett, og ei strålende helg

Klem i fra Heidi