Siste dagen i året..

Årets slutt er verken en slutt eller en begynnelse, men en fortsettelse, med all den visdom som erfaring kan fylle oss med…….
Men først, Tusen tusen takk, for mange koselige tilbakemeldinger på forrige innlegg. Både her i kommentarfeltet, og på FB, på msn, og utenfor nett
Det varmer, når det man skriver, går hjem hos noen, og at det blir oppfattet og forstått, som det var ment. Jeg har egentlig bestemt, at det ikke skal være så mye sykdomsprat på nett.

Det er imidlertid godt å lufte tanker og følelser litt i blandt. De virker mindre skremmende, når man får de svart på hvitt, eller sagt de høyt.
Og så håper jeg også at det kan skape litt forståelse av de som er rundt av venner og familie, på hvordan og hvorfor ting er slik de er.
Men nå har jeg vært syk sammenhengende i 7 år, og hatt sykdommen , antakelig i nesten 15 år. Så regner jeg med at de aller nærmeste vet, og de som ikke gjør, og som fremdeles tror det er en depresjon, eller en psykisk lidelse som snart går over bare jeg tar meg sammen…de kan jeg ikke få forklart for.

Det som er fint med internettet, er jo at her kan jeg være meg, selv, og ingen ser hvordan dagen er. Jeg er som “folk flest”

men så er det noen tider av året  man  har flere tanker, og kanskje strever litt mer med  de, enn andre ganger. Og en ny nyttårsaften med herr sykdom på slep, er en slik anledning. Det er liksom ikke like lett å glede seg over et nytt år… 
Iallefall fram til man graver litt i det man virkelig har……….
 
Og det har jeg begynt med nå. jeg fant fram en god kopp, og begynte å bla i alle bildene, måned for måned

Jeg tenkte jeg skulle lage meg en rask oppsummering av året 2011, men når jeg gravde meg ned i bilder, og tanker, Så var det ikke så raskt gjort… Og det var en deilig følelse å grave seg ned i det.
 
For når jeg kommer ned i bildene, ser jeg virkelig hva jeg har å være glad for. Og jeg skjønner at dette kan ta tid..

Det nye året 2011 startet med meg som var skral etter lengre tid på sykehus, med kolaps i imunforsvaret, lungebetennelse, lymfebetennelse + diverse, og flere uker med intavernøst..
Og en heidimann som hadde vært igjennom en stor ryggoperasjon, hans 4, og nå ble ryggen stivet av, med mange store titanbolter,
Så allerede her, er vi nå, denne julen, langt over fjorårets situasjon
Og da passer ordene der oppe godt inn :
Årets slutt er verken en slutt eller en begynnelse, men en fortsettelse, med all den visdom som erfaring kan fylle oss med…….

 
Januar måned, fikk beholde julen, fram til 20.dag jul. Selv om det langsomt forsvant litt etter litt av julen-
januar var isende kald, og med mitt hjerte og min pust, så betyr under –10, innevær. Så her gikk strikkepinnene med blånisseluer, og en genser jeg holdt på med til heidimannen.
Vi fikk tatt et par fine kjøreturer ove til Telemark. I bursdagene til de to herlige små barnebarna..

Christine som fylte 4 år  den 3. januar, og Andrea som var 1. år, den 24 januar. begge to små herlige jenter, som jeg er utrolig glad i.
Christine, som det første barnebarnet, og som vi så første gang kun noen timer gammel, og som vi hadde på overnatting første gang når hun var 3 uker,
Som endte i 2 uker i respirator med RS virus,  og kraftig lungebetennelse, da hun var 5 uker…Og har utviklet seg til en aktiv, intelligent og nydelig jente… Har en helt spesiell plass i mormors hjerte, som ingen kan ta i fra henne
Lille Andrea som er født med dårlig hørsel, og som lå med skinner for hoftene i 8 mnd. Er en helt annen personlighet, Ikke så åpne som sin søster, men når du ført får tilgang, er hun en utrolig herlig, og nydelig jente, som snart fyller 2 år,
Omsorgsfull, smart, og nydelig.Og med en hørsel som nå er betraktelig bedre,  det er en liten frøken , som man bare MÅ forelske seg i

Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått disse to barnebarna. Og at jeg kan få følge de opp. Selv om de bor langt unna, så ser vi de relativt ofte, og jeg har pratet ofte, gjerne flere ganger i uka, med Christine på telefon, Og nå er også Andrea med, og skal prate, selv om det ikke er like lett så skjønne hva hun sier, så er det mye hun har på hjerte.

 Når ting er som de er med min helse, så har jeg stadig dårlig samvittighet, fordi jeg synes jeg får sett de for sjelden, og at det er så sjelden jeg klarer å ha de en helg. Men der er så glade i mormor å bestefar, at det må jo være noe riktig vi gjør.
Og jeg trøster meg med at jeg bruker de få kreftene jeg har, på de, når jeg kan. Jeg vet om flere helt friske og raske besteforeldre, som ikke har tid, og ikke ser sine barne barn oftere enn meg.. Så jeg prioriterer de iallfall ikke bort. Og de som gjør det, vet ikke hva de går glipp av........
 
Jentene vet at vi er glade i de. Og jeg er trygg på at vi i den viktige tiden mens de har vært små, , har fått bygget en relasjon, og noen bånd, som vil fortsette å være der.
Og de gir så mye tilbake. Om det koster krefter å ha de, så gir det mer positiv energi tilbake.

Og i januar, fikk vi feiret, og skjemt de grundig bort, på ordentlig besteforeldres vis…..
Den helt øverste kollasjen er vakre vinterbilder i fra turen over Meheia, Noragutu og Akkarhaugen. Den turen er nydelig, både vinter og sommer…..

I januar 2011, fant jeg også fram den gamle symaskinen, og prøvde meg på litt sying, først på litt puter og et trekk til krakken på kjøkkenet. Tidligere hadde den bare vært brukt til enkel reprasjon….. Så det var mye som skulle læres . Men  moro var det

Siden februar var og ble like kald, som januar, ble det bare inneaktiviteter, og en del dårlig form, med en god del dager uten å gjøre noe
Men jeg fikk ferdig gensere til heidimannen jeg sydde min første barnekjole, i tillegg til litt småtteri i fra Tildabøker. Blomster med farger kom i butikkene, og jeg samlet inn.
I tillegg til noen fine brukte og nye kose-innkjøp. Som du kan finne om du følger linkene på høyre side, på februar….
Jeg laget meg et mønster til en Kvikk lunsj lue, etter et bilde jeg fant på nett,
Og sånn gikk no dagan….

Marsmåned kom med vårsol, og litt varme, (og en stooooor monstermåne) og jeg kunne være ute, for første gang på et halvt år-…. Ingen som ikke har opplevd det, kan tro hvor godt det er…..

Og i mars var visst kameler en rett som stadig var på menyen. Så her har jeg til og med lagt inn oppskrift
Med vårsolen kom de første små pelargoniablomstene.

Og nå gleder jeg meg virkelig til å starte årets sesong med sommerblomster om noen uker…  Jeg har kjøpt noen poser med pelargoniafrø i fra en svensk forhandler som heter Rara växter
Om en stund så skal alle blomstene jeg har satt ikjelleren (ulike pelargoniaer)  til heidimammaen også starte vekstsesongen… Jeg gleder meg virkellig til det










Ellers hadde vi jentene her et par gange i mars, og mormor fikk prøvd, og overlevert sine første hjemmesydde klesplagg til jentene…Fleesedresser til begge to,og noen bukser kjoler, og t-skjorte…
Jeg fikk også en ny-brukt symaskin, som var en del bedre å bruke en den jeg hadde i fra før. Og som gjorde det letter og mye morsommere sy. Jeg hadde fremdeles hevelser i lymfesystemet, på høyre side, og det var derfor ikke så mye annet håndarbeid jeg klarte, pga smertene….

April, kom med påske, varme.. veldig mye varme… Jeg hadde mine første turer ut med rullestolbilen min
Jeg tok avleggere av pelargoniaene, jeg stelte,sådde, puslet, og pratet med dem, hvilte, sydde, hvilte, heklet, hvilte litt til og hadde en trivelig.sommer-påske…. Da April var utrolig varm, og sommerlig....

Christine i stallstøvler og helloKittykjole i fra mormor… Og litt brukt…..
Fortsettelse følger……………………
Men nå skal jeg slutte av, og legges til lading…..
ha en fin nyttårsdag
klem i fra