Innom igjen

Det blir visst langt mellom innleggene på heidibloggen om dagen-
En del skyldes formen, og en stor del, at jeg har brukt litt av energien jeg har, til å gjøre litt sommer-ting.. tror jeg....
Som det å opprette en andefarm i hagen??

Nå må jeg nok til å bygge andedam også tenker jeg... Ikke det det kommer nok vann i fra oven, til å holde endene og andre gjennomvåte, omtrent hver dag.

Jeg har ellers drevet sying i det små, om dagen

Et forsøk på litt dukkeklær. Det er smått, og små sømmer, men morsomt å bruke restestoffet til. Det eneste jeg sliter litt med å, er trykknappene. de små til å slå inn i stoffet.( og det er ikke bare på dukkeklær jeg sliter med de, men på alle klær) Det er nok ikke lenge til jeg gir opp, og går tilbake til å sy i knapper, og lager knapphull.. eller syr trykkknapper...

Det blir ikke så mye annet

I helgen var jeg i en bursdag, og resten av tiden har gått til lading her i gården. Men jeg verker etter å komme i gang med litt håndarbeide igjen.

Da jeg var i bursdag så jeg ei barnebukse, som jeg bare er nødt til å prøve meg på å lage. jeg sa i fra at jeg fikk ringe pg få låne buksa, om jeg ikke fikk det til.. hihi..

Resten av tiden tusler jeg i fra sofaen, til senga, til sofaen, og til kaffetrakteren, og en liten tur ut til pelargoniaene, og de andre vennene i hagen :-) Og tar en liten prat om verdensproblemene med dem.

Og de trives med det, tror jeg

Jeg har lest og kikket på masse av bloggene, selv om jeg ikke har fått kommentert så mye. Nå skal jeg ta en rund og kikke, og se om jeg ikke får skrevet noe hodet har tenkt det ville si, når jeg har vært inne og lest

jeg ser jeg har fått nye tilhengere, men jeg har pauset også.

 Kjempekoselig, og velkomen, skal dere være

Ha en flott kveld alle sammen, nå skal jeg kose meg med å lese blogger, og lade, til mitt minste barnebarn kanskje kommer en tur til mormor i morgen. Og da må mormor være opplagt, for det er en av de største gledene som finnes,,,

Nå skal jeg ikke spore av med meg selv.. men det var en av tingene jeg gikk og pratet med pelargoniaene mine om i dag...

Jeg har mine perioder i blandt, hvor jeg synes virkelig synd på meg selv.. og hvor jeg virkelig savner livet mitt.. slik det var før jeg ble syk

Det hender jeg dukker langt ned i selv- medlidenhetsgrøfta... Hvor jeg har dårlig samvittighet ,for å ikke kunne ta meg av mine kjære som jeg gjerne vil.

Noen ganger tror jeg at jeg er født med ett ekstra omsorgsgen..

Jeg skulle gjerne gjort masse for de rundt meg, min kjære, mine ungerr, ikke minst hatt barnebarna oftere, og trådd til for heidimammaen,, osv.. Hatt en jobb, og betalt min skatt med glede osv osv... Virkelig føler meg utenfor alt som andre har..

I slike perioder, må jeg sparke meg bak, og virkelig se hvor mye jeg har å være taknemlig for... Og noen ganger er det omgivelsene som hjelper meg :-)))

Jeg har hatt een slik periode nå, helt til jeg her en dag snakket med en bestemor som fortalte at hun bare hadde sett barnebarnet sitt 1 gang på ett halvt år , fordi de bodde  langt unna,

Da føler jeg visst at jeg har et utrolig rikt liv likevel..

Ogspesielt når 4 åringen kommer inn på sengen min tidlig en morgen, og dunker meg lett på skuldra, og spør om å komme i sengen min å kose littt. Og sier. Jeg tror du er den fineste mormor jeg har jeg...

....

Føllet bare sover altså... :-)))

Jeg er utrolig heldig

Sånn da klarte jeg å spore av meg selv...men NU... skal jeg lese rundt om....

Ha en fin kveld